Første møte med personen som kom til å bety enormt mye🤩

Jeg elsket og stå på slalåm og jeg fikk lov til å starte tidlig. Vi var så heldig å ha ett skisenter i bygda jeg bodde i. Min nest eldste bror tok meg med dit. Vi leide ski og han var med meg i barneski heisen. Mamma var også med flere ganger. I kafeen i skisenteret var det sånt gammelt bord spill der man kunne spille Pac Man. Og det var jeg veldig fan av. Så når vi hadde pauser inne med varm digg kakao og mat så måtte jeg spille der etterpå. Men det var ikke mange kronestykkene man hadde til overs etter kakaokjøpet. Men av en eller annen grunn kom det en snill kar og gav meg penger slik at jeg kunne spille litt mer. Kafeen i skisenteret var ett samlingspunkt for mange. Om man gikk skitur, gåtur eller tok seg en biltur. Denne karen knyttet jeg meg fort til. Satt meg ved bordet der han og vennene hans satt. Var med i samtalen og det var så kult å være der med dem. Han gav meg flere kakaokopper og flere penger til Pac Man spill. Jeg kom hjem til mamma og snakket hvor heldig jeg var med nye venner og hvor godt jeg likte han karen og hvor snill han var.

Og en dag var han hjemme hos oss! Det var stas å ha han på besøk. Så for meg var det helt normalt at han etter hvert var, mer hos oss og senere flyttet inn. Denne karen var da min nye stefar. Eller de er jo ikke gift den dag i dag heller, uansett hvor mye jeg har masa opp igjennom åra😁

Jeg fikk vite i mine tidlig voksen år hvorfor stefaren min var så snill på kafeen. Han var så forelska i moren min. Men han turte ikke snakke med henne så da var jeg den som kunne få han litt nærmere mor mi. Og at jeg evt snakket om han hjemme slik at hun kunne vite hvem han var🙂 Og planen den funka veldig bra den 😉

Vel å merke at jeg er glad for at dette er over 30 år siden, for hadde noen kommet og gitt barn småpenger i dag ville det vært ett helt annet utfall😂

Den jula de var ett par, fikk jeg helt nye knall grønne slalåm ski med noen lilla firkanter på. Jeg syns de var de fineste skia som fantes. Jeg var i ekstase og fikk reise opp i skisenteret med broren min igjen. Jeg maste og maste at jeg måtte få ta den store heisen og de store løypene. Det var greit og mor mi og stefaren min skulle stå ved heisen og vente til vi kom ned igjen. Vi kunne hoppe av halvveis og gjorde det ett par ganger. Men neste tur var jeg blitt så stor 6 åring at jeg kunne ta T-kroken alene og broren min skulle ta den første kroken. Han hoppet av halvveis men jeg hadde en annen plan. Jeg sku til topps! Så mens broren min skrek at jeg skulle hoppe av holdt jeg meg fast i kroken og gliste bredt, mens broren min desperat prøvde å skøyte etter for å få tak i meg. He he stakkars broren min som måtte passe på meg med alle ideene mine.

For en frihet å stå på toppen av bakken helt alene og kjøre ned de bratte bakkene! Jeg hadde klart det! Turen gikk helt supert ned igjen og jeg var så stolt! Mor mi var sinna som ei fele for hu ble jo kjemperedd at jeg skulle ut bakkene helt aleine. Og jeg hadde brutt avtalen. Men jeg sa at hu skulle bare slappe av, fordi jeg visste hvilke bakker som var veldig bratte og den som var mest barnevennlig. Og det var jo den jeg hadde kjørt, så jeg forstod faktisk ikke problemet😁 Stefaren min måtte snu seg for å ikke le. Han hadde vært med noen runder på at jeg faktisk klarte meg selv her i livet.

Og jeg fikk viljen min, det ble til topps etter den runden der senere i skisenteret.

Jeg var mye sammen med stefaren min. Husker så godt at jeg fikk lov til å styre bilen hans. Kameraten hans hadde en enorm bilbane jeg fikk prøve. Ville alltid være med han når han skulle noe. Det skjedde alltid noe gøy når jeg var med han. Jeg var liksom bare med og det var helt naturlig. Det var så stas å få være med han på jobb med den lille lastebilen han hadde. Og flotte ferieturer var noe som også jeg fikk oppleve. Jeg så på han veldig tidlig som en omsorgsperson jeg kunne stole på. Den tiden husker jeg som en kjempe morsom reise. Jeg kan ikke huske at jeg som barn tenkte at dette var noen som tok over noe, eller tok min plass hos mamma. Så tydelig at jeg og stefaren min var god match. Selv om mamma kunne nok ha dunket hodet i veggen mange ganger, at jeg alltid var enig med han uansett😂

Annette🙂

Legg igjen en kommentar